Trivelig ved middagsbordet

Pølser til middag. Det bør jo være en suksess. Men hverdagen blir sjeldent som man ser for seg med to små barn. Rampo er sur fordi pølsebrødene går i stykker. Halvveis i middagen har barna veltet tre vannglass. Kråka har mer ketchup i håret enn hun har fått i munnen. Jeg kjefter fordi begge barna begynner å kaste maten rundt seg. Ærlig talt a...

Jeg vet ikke helt jeg... Er det bare hos oss vi har slike dager hvor vi bare gir opp litt? Ser på hverandre, orker ikke bry oss om hva de sier eller gjøre, bare overser de. Ser på bordet, det er ganske nitrist syn. Tenker på da vi ikke hadde barn, tenker at det i grunn var ganske deilig og fredlig. Lengter bitte litt tilbake. Er vel lov det?

Så legger vi oss på sofaen når barna er lagt. Prater om dagen, om alt barna har gjort og sagt. Ler av Rampo fordi han stolt fortalte at han hadde gått på vannski i dag. Hvor han egentlig bare hadde ramla i en skikkelig vannpytt da han gikk på langrenn på et jorde. Ler av Kråka som hadde tenkt til å spise litt av dobørsten etter tannpussen. Har latterkrampe, barna våre er egentlig helt sjukt kule!