Rise and shine!

Jeg skal ikke si at vi er den typiske rosabloggeren hvor vi priser mandager og tenker at det er den beste dagen i uka, med motto som "ny uke - nye muligheter". Klart, vi vil tenke sånn, alle vil vel tenke sånn, og vi jobber med oss selv hver eneste mandag morgen, særlig når vi skvetter ut fra den deilige drømmen når klokka vekker oss altfor tidlig etter en enda bedre helg.

I dag må jeg si at det er et aldri så lite unntak. Jeg nyter det. Rise and shine, mandag!

Jeg så heldig å ha seinvakt i dag, og jeg kunne sove nesten så lenge jeg ville, men i går kveld bestemte meg for å ha vekkerklokken til senest 08:30. Jeg elsker stille og rolige morgener. I dag våknet jeg mye før klokken ringte. Deilig. Mer ut av dagen! 

Denne mandagen er det derfor fint å tenke over hva jeg er glad for akkurat nå. Du vet, de små tingene i hverdagen:

• Seinvakt, særlig når det kun er èn hver måned. Da smaker den ekstra godt når den kommer

• Å snu seg rundt og sove lengre når mannen sin vekkerklokke ringer

• Våkne før vekkerklokken (min), og føle meg uthvilt

• Perfekt hårdag, håret ligger akkurat der jeg ønsker at det skal ligge

• Jeg har på meg yndligsfargene mine, blå og beig

• Frokost i mitt tempo med deilig ferskpresset juice

• Kaffe som jeg nipper til akkurat nå. Kaffe!

• Jeg skal lakkere neglene mine etterpå, før jobb, med en neglelakk jeg har fått av bestis

• Det er grått ute (jeg er ikke så veldig glad for det), men jeg har bestemt meg for å fargelegge dagen det beste jeg kan med smil, klemmer og positivitet

• God morgen - mld fra mannen min

• Mars viser seg på kalenderen, våren er kommet!

• Stjerne og Drops, med familie, møttes i går 

Med ønske om en fargerik og positiv mandag til dere alle sammen!

/Stjerne

Da alt gikk galt

Klokken er 21. Jeg har lyst på kveldsmat. På veien bort til kjøkkenet spør jeg mannen om han også har lyst på noe. "Ja, takk." Det er reklamepause og det betyr at jeg har kun noen minutter før programmet begynner igjen.

Jeg går lystig inn på kjøkkenet og titter inn i kjøleskapet. Vi må jo ha brunost til polarbrødet. Og smør. Mens jeg åpner kjøleskapet ruller det ut et ukokt egg, som jeg har vært så flink å ta vare på. Jeg ser det som i en sakte film. Likevel klarer jeg ikke å stoppe egget på veien. Det ruller ut av beholderen, ut av kjøleskapet og ned på gulvet. Det skjer ikke i sakte film. Det skjer fort. Altfor fort. Det knuser i tusen biter og ligger allerede å marinerer seg i parketten. Jeg kan jo ikke bli irritert av en sånn filleting, så jeg ler og sier til mannen "det er så typisk". Han ler enda høyere. Av medlidenhet, håper jeg.

Jeg titter fort inn i kjøleskapet før jeg vasker kjøkkengulvet, der registrerer jeg at vi er tomme for brunost. "Jaja, vi kan jo ha gulost på", tenker jeg mens jeg skurer gulvet.

Alt dette som bare skulle ta maks et par minutter, har fort tatt ti. Jeg har ikke gitt opp, vi skal ha polarbrød. Iallfall nå. Det var jo det jeg egentlig skulle hente på kjøkkenet. Jeg hadde på ingen måte planer om å vaske gulvet klokken 21 om kvelden...

Etter å ha ryddet bort moppen går jeg tilbake til kjøkkenet, mindre lystig denne gangen. Jeg tar frem polarbrødene. Jeg roper: "hurra, det er to igjen", og tar de ut fra posen. Tror du ikke polarbrødet har rukket å få ekle grønne flekker? På kort tid har de rukket å bli mugne.

Enden på visa er at det ikke ble noen kveldsmat den kvelden, og det som gikk galt - gikk galt. Men mannen og jeg fikk oss iallfall en god latter.

God lørdag!

/Stjerne