Da alt gikk galt

Klokken er 21. Jeg har lyst på kveldsmat. På veien bort til kjøkkenet spør jeg mannen om han også har lyst på noe. "Ja, takk." Det er reklamepause og det betyr at jeg har kun noen minutter før programmet begynner igjen.

Jeg går lystig inn på kjøkkenet og titter inn i kjøleskapet. Vi må jo ha brunost til polarbrødet. Og smør. Mens jeg åpner kjøleskapet ruller det ut et ukokt egg, som jeg har vært så flink å ta vare på. Jeg ser det som i en sakte film. Likevel klarer jeg ikke å stoppe egget på veien. Det ruller ut av beholderen, ut av kjøleskapet og ned på gulvet. Det skjer ikke i sakte film. Det skjer fort. Altfor fort. Det knuser i tusen biter og ligger allerede å marinerer seg i parketten. Jeg kan jo ikke bli irritert av en sånn filleting, så jeg ler og sier til mannen "det er så typisk". Han ler enda høyere. Av medlidenhet, håper jeg.

Jeg titter fort inn i kjøleskapet før jeg vasker kjøkkengulvet, der registrerer jeg at vi er tomme for brunost. "Jaja, vi kan jo ha gulost på", tenker jeg mens jeg skurer gulvet.

Alt dette som bare skulle ta maks et par minutter, har fort tatt ti. Jeg har ikke gitt opp, vi skal ha polarbrød. Iallfall nå. Det var jo det jeg egentlig skulle hente på kjøkkenet. Jeg hadde på ingen måte planer om å vaske gulvet klokken 21 om kvelden...

Etter å ha ryddet bort moppen går jeg tilbake til kjøkkenet, mindre lystig denne gangen. Jeg tar frem polarbrødene. Jeg roper: "hurra, det er to igjen", og tar de ut fra posen. Tror du ikke polarbrødet har rukket å få ekle grønne flekker? På kort tid har de rukket å bli mugne.

Enden på visa er at det ikke ble noen kveldsmat den kvelden, og det som gikk galt - gikk galt. Men mannen og jeg fikk oss iallfall en god latter.

God lørdag!

/Stjerne